Vietnam – Cân Tho

Vi bestilte en 2-dagers tur hos Delta tours kontor som lå rett ved hotellet vår på Long Beach. Opplegget var å dra fra Phú Quôc med båt til Rach Giá på fastlandet og så buss til Cân Tho hvor vi skulle overnatte på et to-stjernes hotell. På dag 2 skulle vi ut på det flytende markedet på Mekong elven og deretter bli kjørt med buss til Hô Chí Minh City (Saigon).

Turen ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Representanten for Delta tours kom på hotellet og ga oss beskjed om at det ble endringer, vi skulle dra med hurtigbåten til Hà Tiên i stedet for. Det innebar en kortere båttur, men lengre busstur enn den opprinnelige planen._POR8545

Vi ble hentet på hotellet kl. 07:00 og kjørt til kaien. Da vi kom inn til fastlandet var vi en god gjeng som ble hentet og kjørt til Delta tours base i Hà Tiên. Mange skulle videre til Kambodsja og noen skulle til Hô Chí Minh City.

Alles billetter ble sjekket og vi fikk beskjed om at vår buss skulle komme om 20 minutt. Vi begynte å bli litt sultne og bussturen skulle ta 3,5 time, så vi måtte ha oss noe mat. Det gikk an å kjøpe seg drikke og noe varm-mat hos Delta tours, men p.g.a. manglende engelsk-kunnskaper hos hun som stod bak disken, så kunne hun ikke svare på hvor lang tid det tok å få maten klar. Litt stresset begynte jeg å lete etter et sted å kjøpe noe mat. Jeg gikk ut på gaten for lete, men det fantes ikke noen kiosker i nærheten. Turde ikke gå for langt i.o.m bussen vår snart skulle komme. Da det hadde gått over en time, etterlyste vi bussen. Nå sa de at bussen vår kom om 2 timer! Vel, da kunne vi i hvert fall bestille oss mat her. Etter en 1/2 times venting på maten begynte de å komme rundt med diverse mat som enkelte hadde ventet på i 1 1/2 time allerede. Det gikk enda en 1/2 time før vi fikk vår mat._POR8556

Jeg gledet meg veldig til å komme opp på Mekong deltaet og ikke minst ta båt ut til det flytende markedet. Det ble anbefalt å dra tidlig ut på elven for å komme de andre turistene i forkjøpet og jeg kunne bare håpe at det ikke var for mange turister der når vi kom dit.

Bussen vår kom kl. 12:30 som de hadde sagt. Det var en vanlig rutebuss, veldig trangt om plassen og uten air condition. For å komme oss inn i bussen måtte vi først klatre over en motorsykkel som stod parkert i midtgangen. Det var 3 ledige seter i benken helt bakerst og ett sete noe lenger fremme. Vi satte oss bakerst hvor gulvet i bussen var ett trinn opp. Selv jeg med mine korte bein satt med knærne opp til ørene, vel det føltes i hvert fall slik._POR8571

Veien var humpete og enkelte ganger lettet vi fra setene. Jeg tok kameraet ut av ryggsekken og holdt det i fanget hele turen, livredd for at det skulle bli ødelagt. Det var plass til 26 passasjerer og på det meste var vi 29 pluss motorsykkelen og en haug med bagasje som stod i midtgangen. Det satt 3 og 4 personer på 2-mannseter. Alle vindu som kunne åpnes stod på vidt gap, men de ble lukket hver gang det begynte å regne. Temperaturen steg til det uutholdelige på bare noen minutter og det dugget på alle vinduer. Dessverre var dette en regnfull dag.

Salg av mat på bussen da vi stoppet for å slippe av og ta med nye passasjerer på veien.
Salg av mat på bussen da vi stoppet for å slippe av og ta med nye passasjerer på veien.

Bussen brukte dobbel så lang tid som de hadde sagt, så det ble 6-7 timer i sammenkrøpet stilling i baksetet. Vi hadde en kjærkommen 10-minutters tissepause underveis hvor vi endelig fikk stukket litt på beina._POR8584

Da vi endelig kom fram til Cân Tho var vi sultne, trøtte, sure, stive og støle. Dette er den verste bussturen vi hadde på hele ferien. På bussterminalen var det fullstendig kaos, vi ble nærmest overfalt av taxisjåfører med en gang vi kom ut av bussdøren. Alle passasjerene skulle ha tak i bagasjen sin og frammøtte skulle hilse på sine kjente. Vi ble møtt av en fra hotellet og hoppet i en taxi. I tumultene som var mistet kameraet mitt i bakken. Gråtende konstaterte jeg at objektivet mitt var ødelagt. Dette var katastrofe!

Med en gang vi kom inn på hotellet begynte de å mase om vi ønsket en privat tur ut til det flytende markedet neste morgen. Da skulle vi komme dit før turist-rushet i 08-tiden. Det kostet bare 20 USD og hvis vi betalte 10 USD ekstra, så fikk vi med en engelsktalende guide. Så stresset og sur som jeg var pga kameraet, kunne jeg kvalt mannen.  Akkurat der og da syntes jeg ikke det var noe poeng i å dra ut på det flytende markedet uten kameraet. På rommet satte jeg meg ned på sengen og hulket fortvilet. Dette var blitt en skikkelig dårlig dag.

Han som hentet oss på busstasjonen tilbød seg å ta oss med til en kamerabutikk, kanskje de kunne hjelpe meg? Jo, det var jo forsøket verdt. Så vi heiv oss i en taxi og kjørte avgårde. Første plassen vi stoppet hadde de stengt. På den andre plassen vi dro til, ristet de bare på hodet og sa det ikke lot seg gjøre å fikse her i byen. Kanskje i Hô Chí Minh City. Vi ga opp.DSCN3343-1

Vi bestemte oss for privat tur på Mekong og vi møtte guiden vår kl. 05:30 i resepsjonen. Da vi kom ned til elven ble vi møtt av båtføreren vår, en smilende kvinne i 50-års alderen. Det tok 1/2-times tid ut til markedet og det var allerede et yrende liv på elven. Mekong elven er en viktig ressurs for folket her. Dessverre er den veldig forurenset, søppelet bokstavelig talt flyter. Spesielt plastikk i alle slags former forsøpler naturen her, mye følger med strømmen nedover. Langs elven ser vi en ung mann som sitter på huk og gjør sitt fornødne i vannet. Lenger oppe i elven står en mann og tar morgenvasken.

Elven brukes til å vaske både klær og kropp.
Elven bruke også til å vaske både klær og kropp.

Her lå båtene fullastet med frukt og grønnsaker, en lang bambusstang som stakk opp som en antenne indikerte hva de solgte ombord. Båten vår la seg inntil en båt som solgte ananas. Frukten ble levert over rekken og vi kjørte videre.

Bambusstengene som er satt opp viser vareutvalget på hver enkelt båt.
Bambusstengene som er satt opp viser vareutvalget på hver enkelt båt.

Guiden vår fortalte om livet i Vietnam nå, og under krigen. Selv var han krigsveteran som hadde kjempet sammen med amerikanerne mot kommunistene i nord. Det hadde ikke vært enkelt å leve videre som den tapende part. Styresmaktene gjorde det vanskelig for de som hadde sloss mot dem. Caps’en hans med det amerikanske flagget og «Veteran» på viste tydelig at han var stolt over sin egen historie og innsats.DSCN3317-1

Etter et par runder rundt på markedet tok båten turen oppover en sideelv og vi gikk i land. Her fikk vi høre enda mer om livet i denne delen av landet og tatt fauna og flora nærmere i øyesyn. Eksotiske frukter som vi aldri har sett før hang i trærne, sitrongress og fargerike blomster vokste langs stien.DSCN3463

DSCN3491 En tur på risfabrikk ble det også tid til. Vi var tilbake på hotellet i 10-tiden og hadde dermed god tid til lunch.DSCN3493-1

Bussen til Hô Chí Minh City var en time forsinket. Igjen opplevde vi at bussturen tok dobbel så lang tid som det var sagt. Da bussen endelig kom, var det heldigvis en større buss med air condition. Vi var fornøyde med komforten denne gangen. Det skulle ta 3 timer til Ho chi min men vi brukte 6. Dermed fikk vi ikke tid til å se oss om i byen da vi kom fram. Det var bare å ta taxi til hotellet, sjekke inn og få oss noe mat før vi tok kvelden. Neste dag skulle vi tidlig opp for å fly tilbake til Singapore.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *