Vietnam – Phu Quoc

Engelskkunnskapene er det så som så med her i regionen. De som jobber på hotellene snakker bra engelsk, i hvert fall vanlig dagligtale. Når vi lar samtalen gå lenger enn til de helt vanlige frasene, så møter en straks på større utfordringer. Ofte later de som om de forstår, men har egentlig ikke snøring om hva du prater om. Det oppstår naturligvis mange misforståelser underveis. En av de største skjedde da vi ønsket å bestille båttur fra Phom Penh til Chau Doc i Vietnam og vi forklarte at vi skulle videre til Phu Quoc øyen. Vi fikk vite at de også hadde turer til Phu Quoc, så vi slapp å reise innom Chau Doc. Fornøyde kjøpte vi billetter til neste dag.

Vi trodde altså at vi hadde bestilt en båttur på Mekongelven som skulle ta oss til Ha Tien som ligger rett over grensen til Vietnam og videre med hurtigbåt til Phu Quoc. Det stemte nesten, bortsett fra at turen fra Phnom Penh gikk med buss. Eller rettere sagt, noe som liknet en 12-seters Toyota HiAce, på første del av turen var vi 7 personer i bilen. 4 av oss var turister på vei til Vietnam. De 3 andre er jeg litt usikker på, for han som vi først trodde var sjåføren og som hadde «Anna reiser» uniform, lot en annen overta styringen og la seg til å sove. I hvert fall prøvde å sove, for han hadde så mye å fortelle og var så redd for å gå glipp av noe at han klarte ikke å lukke øynene mer enn max. 3 minutter til sammen.

_POR8164-1
Et kjapt stopp for å kjøpe frukt langs veien.

Etter noen timer stoppen bilen i veikanten og vi fikk beskjed om å ta bagasjen vår og hoppe inn i en møtende bil. Heldigvis hadde vi ikke pakket opp så mye fra håndbagasjen vår, så det var fort gjort å sope sammen tingene våre. I den andre bilen var det allerede fullt av backpackere som hadde vært i Sihanoukville og Kep. Vi presset oss inn, jeg ble sittende mellom en ung herremann fra Ukraina og ei tysk jente. Det var skikkelig trangt og kroppen begynte å verke etter kort tid. Her var det ikke aircondition, så alle vindu som kunne åpnes stod på vidt gap. Heldigvis var det ikke langt til grensen.

Etterhvert som vi nærmet oss den vietnamesiske grensen ville den ene «guiden» se passene våre. Med den enorme gjennomtrekken i bilen flagret alt av løse papirer rundt i luften, noe betenkt ga vi fra oss passene våre. Jeg hadde festet utreise dokumentet fra Kambodsja med en binders og var redd den lille papirlappen skulle fyke avgårde når de åpnet passet mitt. Guiden etterlyste visumet vårt og vi forklarte at det ikke var nødvendig for nordmenn, men han så ikke overbevist ut. Vi hadde kjøpt flybillett fra Vietnam til Singapore slik at vi kunne dokumentere utreise innen 15 dager slik at vi ikke behøver visum. Det var i hvert fall det vi hadde lest på nettet og hørt av andre. Da vi kom til grensen ordnet guiden med all dokumentasjon ut av Kambodsja og inn i Vietnam. Jeg følte meg som en nykokt hummer, svetten rant i strie strømmer og pulsen hadde økt noe ettersom vi begynte å få dårlig tid.  Båten skulle gå fra kai kl. 13:00 og guiden virket ganske stresset. Heldigvis gikk alt greit. Til og med feber-skanningen. En vietnamesisk bil møtte oss på grensen og vi hoppet inn. Sjåføren av denne bilen hadde det ikke travelt og min puls steg enda noen hakk. Det var heldigvis ikke langt i fra grensekontrollen til Ha Tien. Bilen tok først et stopp for å få hente båt billettene og her kunne vi også få veksle til Dong.

Filmvisning hele turen på båten. Selvsagt dubbet.
Filmvisning hele turen på båten. Selvsagt dubbet.

Endelig ombord på båten kunne vi puste lettet ut etter en 6-timers strabasiøs busstur som vi ikke vil anbefale til noen. Også andre turister vi møtte og reagerte på servicen til Anna reiser.

Phu Quoc

En to-timers båttur fra Ha Tien ligger Vietnams største øy, Phu Quoc. På båten møtte vi et par fra Tyskland som skulle i samme retning som oss så vi delte en taxi til Longbeach.

Kaos på kaien i Phu Quoc
Kaos på kaien i Phu Quoc

Vi hadde bestilt rom på Terrace Resort som ligger midt på vestkysten noen km sør for Duong Dong.

Hotellrommet vårt på Terrace Resort.
Hotellrommet vårt på Terrace Resort.

Etter å ha installert oss på rommet, tok vi en tur ned på stranden som lå 300 m fra hotellet. Vi hev håndklærne fra oss i sanden og Arvid heiv seg uti mens jeg stoppet brått. Vannet var grumsete! Jeg liker ikke å bade når jeg ikke kan se hvor jeg trør. Jeg våget meg uti og svømte litt og så vár som jeg er merket jeg allslags uhumskheter i vannet og kjente at dette var ikke kjekt.DSCN2919

Skuffet lusket vi oppover mot hotellet igjen. Vi tok oss heller en dukkert i bassenget som ligger i hotellets koselige hage. Her likte vi oss veldig godt, så neste dag nøt vi det gode liv ved bassengkanten hele dagen. Det var deilig å slappe av etter en hektisk uke på reise. Mange inntrykk på kort tid skulle begynne å fordøyes.

Markedet i Duong Dong

Det yrende markedet i Duong Dong er en opplevelse og dro dit for å finne en ny shorts til Arvid. Her går det mest i mat, men også litt klær og husholdningsartikler. Mye sjømat, frukt, grønnsaker, pepper og levende dyr. Frosker buntet sammen med en tau rundt magen så bedene opp på oss. Gjess og høner kjempet høylytt om oppmerksomheten, de måtte jo overdøve støyen fra motorsyklene._POR8280-1

Litt inn fra hovedgaten fant Arvid en bod hvor de hadde en passe shorts i XXXL (!), de lokale størrelsene gjorde ikke godt for selvtilliten akkurat. I en av bodene stod det to blide damer som hilste på oss da vi kom forbi. Med fingerspråk forklarte de oss hvilket dyr knokene de solgte hørte til, og sa «me-me» de lo godt da vi oversatte til norsk «mø-mø». De asiastiske mennene er jo ikke kjent for sin kraftige hårvekst. Fascinerte kjente de på skjegget til Arvid, og så lo de enda mer. DSCN2976

 

 

 

 

Ganh Dau

For å se litt mer av øya, leide vi oss motorsykler. Det kostet 200.000 VND, ca 100 NOK pr. dag, men det går an å få leid til 150.000 VND dagen. På hver vår 125 cc halvautomat, manøvrerte vi oss noe usikre ut i den ville trafikken, med beskjed om at det var 30 km/t i byene og 60 km/t på landeveiene. Vi hadde sett på de innfødte som brukte hornet hele tiden. Om det faktisk finnes trafikkregler, vet jeg ikke, men «den sterkestes rett» var det eneste som gjaldt i praksis. Tenk deg å kjøre uten høyreregel, ingen forskjørsrett (eller kanskje bare det!) og heller ingen fotgjengeroverganger, så folk krysset gatene hvor som helst uten å vente på at det ble klart. Et salig kaos for oss utenforstående, men en infløkt struktur for de invidde.

Vi kjørte nordover. Det gikk utrolig nok veldig fint i trafikken. Syklene hadde ikke clutch men vi måtte gire. Fremover på pedalen var opp og bakover var ned, eller omvendt? Det tok tid å venne seg til denne giren.DSCN3112-1

Uten skikkelig kart kjørte vi litt på måfå og ble veldig overrasket da det plutselig dukket opp et stort badeland midt uti bushen. Vinpearl land så helt forlatt ut, men det stod noen turistbusser på parkeringsplassen som indikerte at det faktisk var besøkende her. Etterpå har vi fått vite at det er helst i helgene at vietnameserne drar hit, da er det visst nok ganske fullt.

Vi hadde fått et tips om at en av de beste strendene lå i retning mot Ganh Dau, vi hadde fått en veibeskrivelse og skulle se etter et skilt med Peppercorn Beach. Først tok vi en stopp på Ganh Dau, en nydelig liten strand med mange fiskebåter som lå og duppet i solsteiken.DSCN3013

Videre innover grusveien kjørte vi først feil, trodde vi. Vi kjørte et stykke tilbake og svingte oss ut på veien og videre nord/øst. Da endte vi langt innover i jungelen før vi bestemte oss for å snu og kjøre tilbake. Lyden av innsekter var intens. Først trodde jeg det var anleggsmaskiner, typisk vinkelsliper, men lyden var over alt, uansett hvor langt innover i jungelen vi kom. Da vi kjørte tilbake fant vi riktig vei, en sølete og humpete grusvei langs sjøen. Vi endte på Gold Coast Resort og spiste en nydelig lunch der før vi hoppet i havet.DSCN3034-1

Vannet var «pisselunka», som vi sier på godt norsk. Så vette og solsteikte som vi var etter kjøreturen, hadde vi gledet oss til et oppfriskende bad. Det var godt men ikke kjølende i det hele tatt. Stranden her var ikke folksom. Ved resorten var det flere par som lå og solte seg. Noe lenger borte var det kun ei lokal jente i 7-års alderen som badet. Vi gikk uti en lite stykke fra henne. I klart og fint vann svømte vi rundt en stund og fikk etterhvert selskap av jenta som tydeligvis syntes det var kjekt å bade sammen med utlendingene. Da det kom et ungt par som også lot seg friste av vannet her, forsvandt hun bort til dem ei stund, før hun kom tilbake og badet videre sammen med oss. Dette var en nydelig plass og vi kan takke for det gode tipset vi fikk om dette stedet.DSCN3060

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er en ganske humpete og ikke så bra filmet video fra turen:

Long beach/Och Long Beach

I dette området finnes det gode restauranter, noen små butikker, mange hotell og en flott langstrakt strand. Det er også flere minibanker her. Taxi inn til Doung Dong koster ca. 25 NOK, men det kan være en utfordring å forklare hvor en skal ettersom sjåferene ikke snakker engelsk.

DSCN3142-1

Hotellene langs stranden jager vekk turister som ikke bor på de respektive hotellene. Den ene dagen valgte vi å legge oss ved stranden, da var vannet klart og fint. Her leide vi oss en solseng til 150.000 VND inkl. håndkle (75 NOK). Sjøen var lunken, men noe kjøligere enn ved Ganh Dau så det var litt forfriskende i vannet. Vi var helst mer i vannet enn på solsengen, som forøvrig stod i skyggen av en parasoll. Det ble en times tid i solen for min del, men ble ganske solbrent selv om jeg hadde smurt meg godt. Det var ikke folksomt på stranden nå i november, her kunne vi gå uti sjøen og det var 100 m bort til neste badende turist. Vannet var klart fra morgenen av, men ble mer grumsete utover ettermiddagen.

Matkurs

Å delta på matkurs var en av tingene vi hadde veldig lyst å gjøre når vi kom hit, så vi meldte oss på et kurs hos Red River Tours. Først trodde vi at kurset skulle holdes på en restaurant, men det viste seg å være skammelig feil. Blant dykkerutstyr, kontormaskiner og turister som kom til/fra diverse turer, skulle vi stå og lage mat. _POR8291-1

Kokken var en ung dame som tok i mot oss med et stort smil. Først skulle vi plukke ut 5 retter fra en meny. Vi valgte vårruller med reker, nuddelsuppe med scampi, svinekjøtt i leirgryte, kylling med sitrongress og stekte nudler med sjømat. Hun bablet i vei og jeg måtte faktisk konsentrere meg for å prøve å finne ut om hun snakket på engelsk eller et annet uforståelig språk. Det minnet litt om engelsk, og vi måtte be henne mange ganger om å gjennta. Til slutt bare smilte vi og sa «yes» og «ok», og sånn gikk det gjennom hele kurset.

Først tok vi turen til markedet for å kjøpe ingrediensene. Salat, reker og mye annet godt._POR8259

Kjøttet hadde de handlet inn på forhånd og det ble stående i varmen hele tiden mens vi lagde vår-rullene, suppen og stekte nudler. Hver rett skulle spises før vi begynte på den neste._POR8319

Vi lærte oss noe av vokabularet til kokken etterhvert: «Fiss» = fish og fishing, «nåkkel»= snorkling, «fåk» = pork. God mat ble det, og et under at vi ikke ble syke av de uhygieniske forholdene.

En video fra seansen:

Solnedgang på Rory’s

I området rundt Longbeach er det mange gode restauranter og barer. Vi kan anbefale Co-co-bar som har veldig gode mojitoer og på Rory’s kan du sitte og nyte en fantastisk solnedgang. Trenger ikke så si mye mer om dette, her er noen av bildene.

_POR8418 _POR8383

 

 

_POR8428-1_POR8450

 

Vi tok oss også en fin tur langs stranden i sørlig retning. Her ble det mindre og mindre folk langs stranden og store steinformasjoner som lå ved vannkanten gav mange flotte fotomotiv.DSCN3251-1

Vi tok oss en svømmetur her, men sjøen var full av bitte små glassmaneter. Noen hang sammen i lenker på opp til 20-30 cm. Det var som å svømme i suppe, for hvert svømmetak kjente du disse mellom fingrer og rundt om på kroppen. Det ble ikke noe langvarig bad, slike maneter fantes det også i vannet nedenfor hotellet, men ikke i slike mengder.

DSCN3205-1

 

DSCN3221-1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *