Kambodsja – Siem Reap

Vi tok fly fra Singapore til Siem Reap. Mange av hotellene i byen tilbyr flyplasstransport og ofte er dette inkludert i raten. Vi hadde gitt beskjed til hotellet om ankomst tid og var spendte på om de ville møte opp. Ved utgangen stod det flere titalls sjåfører som holdt opp skilt med passasjer navn. Vi gikk flere runder og lette etter våre navn. Til slutt oppdaget vi vår sjåfør som stod og smilte fra øre til øre. Mens han løp avgårde for å hente transp_POR6075ortmiddelet, stod vi og så på SUV’ene som stod parkert der. «Hvis dette er representativt for hotellene i byen, så ser dette bra ut», var det en som sa. Vår sjåfør parkerte tuk-tuk’en sin forran oss og begynte å lempe ryggsekkene opp på det ene setet. Så fikk vi se da, hvor representativt dette var for vårt hotell.

Hotellet vi bodde på heter Mekong Angkor Palace. Det er et 3 stjernes helt greit hotell. Rent og pent med utrolig hyggelig betjening som snakker godt engelsk. Hotellet ligger noe tilbaketrukket fra gaten og dermed lite trafikkstøy. Heldigvis var det badebasseng, for varmen var i det meste laget for oss nordboere. Temperaturen lå på over 32 grader med veldig høy luftfuktighet. Det tok ca. 10 min. å gå til Pub street som varter opp med restauranter, barer og diverse musikkinnslag i gatene hvor alle sloss om oppmerksomheten ved å spille høy musikk. Vi kunne sitte på en restaurant og høre på minst 3 sanger samtidig. I gatene var det konstant mas fra tuk-tuk-sjåførene, noe som ble ganske plagsomt etterhvert.

I november begynner høysesongen, som varer fram til april, men i år (2015) var det noe mindre turister enn normalt. Vi synes det var mer enn nok! «Alle» som drar til Kambodjsa reiser innom Siem Reap og Angkor Wat templene.  Så vi var ikke alene i byen, for å si det slik. Første kvelden ville vi oppleve litt kultur, så vi gikk på Apsara danseoppvisning, hvor det også ble servert en stor buffét. Dette var et stor arrangement med plass til over 500 personer. Dermed også lange køer forran matfatene og heller ikke spesielt god mat. 04_47 04_49

Ruinbyen Angkor – den siste hovedstaden i Khemerriket 

Første morgen i Kambodsja, 04_58vi spiser en frokost bestående av nudler, juice og kaffe. Det ble også servert toast for de som måtte ønske det.  Vi ble hentet kl. 08:00 av Ny, tuk-tuk-sjåføren som hentet oss på flyplassen, for å dra avgårde for å se på de berømte templene. Dette var for sent for å se den flotte soloppgangen vi har hørt så mye om, men neste dag stod vi opp tidlig og ble hentet kl. 05.40 for å få med oss soloppgangen over Angkor Wat.

Angkor Wat  

Det tok 15-20 min. å komme seg til Angkor Wat og det var allerede mange turister der. Billetten kostet 40$ for et 3 dagers pass. Vi ble først tilbudt guide som skulle ha 15$ for en omvisning i tempelet, vi takket nei. Da vi kom til billettkontrollen ble vi anbefalt å skaffe oss en autorisert guide. Dette kostet 20$. Vi takket da ja til dette, men fant ganske fort ut at det var så som så med engelskkunnskapene i tillegg til at han snakket veldig lavt og utydelig. Vi gikk i kø innover dette imponerende tempelet som ble bygget i tiden 1113 til 1150 som en hinduistisk helligdom, men som på 13-1400-tallet ble omgjort til en budistisk helligdom.

Det er over 1000 tempel ruiner i dette området og Angkor Wat er det mest kjente og skal visst nok være verdens største religiøse byggverk. Vi lar oss imponere. Dette er mektig. Ord kan nesten ikke beskrive hvordan det er å være her og se dette underverket. Vi brukte 2 timer på å gå gjennom tempelet og ut samme vei som vi gikk inn.04_108

Da vi var i Angkor Wat neste dag for å se soloppgangen, oppdaget vi at det var hundrevis av andre som også ville oppleve dette. Fotografen i meg ble ganske skuffet av dette. Bildene jeg hadde sett for meg at jeg skulle ta, hvilken vinkel for å få speiling i vannet og andre fine motiver, kunne jeg bare glemme. Det var folk over alt på sletten forran tempelet. Da bestemte jeg meg for å gjøre det som forhåpentligvis ingen andre tenkte på, nemlig å gå på baksiden av tempelet 04_112og få soloppgangen i ryggen i stedet. Så i motsetning til nesten «alle» de andre fikk jeg dermed bilder av Angkor Wat i nydelig morgenlys  og ikke i siluett. Jeg var fornøyd med valget.

Angkor Thom-04_80området ble bygget i 1177 i forbindelse med gjenoppbyggingen av Angkor etter at chamfolket hadde rasert byen.

Bayon ligger i midten av Angkor Thom. Dette tempelet har en helt annen utsmykning med mange utskårne ansikter. Dette tempelet er vel så spennende som Angkor Wat. Har du kun tid til et par templer, må du få med deg dette.

9031_9Ta Prohm

Dette tempelet er best kjent for oss gjennom Tomb Rider filmen hvor Angelina Jolie løper rundt blant ruiner og trær. For det er trærne som vekker mest oppsikt her, de har overtatt tempelet og viser sin styrke ved å trenge seg fram sakte men sikkert. Ta Prohm har ikke blitt restaurert slik som de aller fleste av templene i Ankgor området, det står i samme tilstand som det ble oppdaget. Det har alikevel blitt foretatt en del forsterkninger og stabilisering av ruininene.

Røtter som likner på store anakondaer snirkler seg rundt, over og gjennom steiner og murer. Av og til måtte jeg kikke to ganger på røttene for å forsikre meg at om at det ikke var noe levende som lå der.

Baphuon

På vår andre dag av utforskningen og etter soloppgangen i Angkort Wat, fór vi videre til Angkor Thom og tempelet Baphuon.  Det var herlig å ha statet dagen tidlig og ligge forran turiststrømmen. Vi klatret opp på muren og spiste frokosten som hotellet hadde sendt med oss. Vi ble ikke akkurat imponerte da vi åpnet emballasjen, men vi fikk i hvertfall i oss noe å spise. Vi satt oppe på muren og kikket ned i jungelen og på alle steinene som har vært en del av konstruksjonene men som fremdeles ligger strødd langs marken. Mange er merket og nummerert for senere bruk, men også en del av stenene har blitt brukt under gjenoppbyggingen uten tanke for hvor de faktisk hørte til. Til og med deler fra feil templer har blitt brukt og gjør d9031_5et noe vanskeligere for videre restaurering. Etter vår fantastiske frokost klatret vi videre opp bratte trapper til toppen av Baphuon hvor det åpenbarte seg en nydelig utsikt i alle retninger.

Her i fra gikk vi videre gjennom jungelen til Elefantterrassen som ble brukt til inspeksjon av hæren når den returnerte seirende fra kamp. Terrassen er 350 meter lang  og 2,5 meter høy og har fått navnet etter elefantutskjæringene på den østlige siden. 9031_6

Vi fant Ny ved parkeringen utenfor og ferden for videre til neste tempel.

Preah Khan

Vi gikk innover en grusvei i jungelen sammen med en strøm av andre turister.  Det var et godt stykke å gå og vi begynte å bli trøtte og leie. Varmen var nesten uutholdelig, nordboerne slet. Vi fikk lønn for strevet, et nydelig skue og flotte motiver kom til syne, spesielt da vi kom ut av tempelet på østsiden. Også dette tempelet står nokså urestaurert med trær som vokser på, i og rundt ruinene.9031_8

Da vi kom ut av øst-porten ble vi stanset av to jenter som solgte papirfugler eller noe slikt, de maste og maste. «Just one dollar, ma’m» og fotfulgte oss i lange tider. Det var en del unger rundt om i ruinene som ville selge oss diverse småsaker. Vi takket for det meste nei, med tanke på at foreldrene tjener penger på sende ungene ut for å selge eller tigge fra turistene i ste04_135det for å sende dem på skole. Akkurat disse to jentene var veldig innpåslitne og vi ble mer og mer irritert ettersom de fulte etter oss og gjentok om og om igjen «just one dollar». Til ga de opp og fortsatte vel å plage noen andre svette og trette turister som kanskje ikke var så kyniske som vi følte oss akkurat da.

9031_10Videre østover åpenbarte det seg en liten innsjø. Det var helt fantastisk etter å ha å gått i tett jungel og plutselig komme til denne åpningen av lys, blå himmel og vann. Øyene trengte å hvile litt på stille vann her. Langs veien stod Ny og ventet på oss og ville vise oss enda et tempel, men nå måtte vi hvile. Det var nok templer i 32 graders varme nå.

Det var enda tidlig på dagen, men vi returnerte til byen. På tide med litt lunch. Ny hadde lyst å ta oss med ut på landsbygden etterpå. Han foreslo at vi kunne bli med ham og besøke familien sin.

Betalingsproblemer

Den første dagen vår i Angkor, spiste vi lunch på en restaurant i tempelområdet og ville betale med en 20$ seddel som var litt slitt. Det viste seg å bli problematisk. Kelneren nektet å ta i mot denne seddelen fordi den ikke var hel og pen. Den hadde en liten rift og litt skriblerier på. Vi ville ikke gi oss på dette, for det første hadde vi faktisk ikke med oss nok penger uten å bruke denne seddelen og for det andre så mente vi av prinsipp at de måtte godta en slitt seddel. Ikke tale om, så det endte opp med at Ny, som vi hadde invitert med på lunch, måtte betale. Ganske flaut, men mest irriterende. 04_88Vi betale selvsagt pengene tilbake til Ny da vi kom tilbake til hotellet og fikk hentet mer penger. Det samme problemet oppstod i en av bodene på nattmarkedet i Siem Reap, da hadde vi nettopp tatt ut penger fra minibanken og skulle betale med en 100$ seddel. Denne var også noe slitt og de ville ikke ta i mot denne. Vi gikk til en ny bod og prøvde å betale med seddelen der, samme reaksjon. Til  slutt fikk vi betalt med den, men ikke uten mye styr. Vi fant aldri ut hvorfor de var så vanskelige på dette, men i vanlige butikker gikk det greit å betale med slitte sedler.

Livet utenfor byen

Utpå ettermiddagen satte vi oss i tuk-tuk’en og kjørte ut for å hilse på familien til Ny. De kommer opprinnelig fra en landsby langt unna, men på grunn av turistflommen til Ankor-området har de forlatt landsbygda og rismarkene sine og flyttet til Siem Reap. Å jobbe som tuk-tuk-sjåfør på hotellet er mer innbringende enn å være risbonde. I tillegg til lønnen får han tips av hotellgjenstene. Vi tipset ham rikelig da han kjørte oss rundt hele dagen i Ankor området. Det er vel kanskje derfor vi ble invitert på denne turen.

De bor et stykke unna sentrum og det var en humpete og støvete tur ut av byen. Kontrastene var store langs veien hvor de fleste bor veldig kummerlig, men inn i mellom dukket det opp fine murhus med vindusglass og aircondition, side om side med naboenes skur av bambus og bølgeblikk. Langs veien møtte vi både folk og fe, unger som lo og vinket til oss, «hello» ropte de og så nysgjerrig på oss. Hvite kuer går løse i trafikken, noen er festet med tau som er bundet i nesen.9031_12 9031_119031_14 04_147 04_19 04_149

Vi svingte inn på den mest humpete veien vi hadde vært på til da (!) og lurte fælt på om tuk-tuk’en klarte å kjøre innover uten å velte.

Det var her Ny bodde. En kalv kom gående forbi, kikket litt på oss og fortsatte sin vandring. Siden ble jeg fortalt at den prøvde å komme seg ut på rismarkene for å beite, noe den ikke fikk lov til. Tuk-tuk’en ble parkert i veikanten og på andre siden av veien stod det et lite hus på påler. Under huset var vel det vi kan kalle oppholdsrommet. Noe som så ut som en dobbelseng uten madrass ble brukt som sittemøbel. Gulvet består av jord. Et par hengekøyer var hengt opp mellom pålene. Fire benker av plastikk rundt et bord, utgjorde spiseplassen. Ny’s kone og hans yngste datter er hjemme. Den eldste datteren på 8 år er på skolen. Hun får engelskundervisning på ettermiddagene. Der er litt vanskelig å kommunisere, kona snakker ikke engelsk og lille jenten er veldig skeptisk til disse utlendigene som har kommet på besøk. Spesielt skummelt er kameraet mitt. Hver gang jeg tar det opp for å ta bilder begynner leppene å peke nedover og etterhvert settes det i det vræl. Jeg lurer meg til og knipser noen raske bilder av henne i enkelte situasjoner. Noen ganger går det greit og jeg er rask nok til å fjerne kameraet før hun får reagert.

Ny viser stolt frem huset sitt. Med oppsparte midler fikk han kjøpt seg dette jordstykket for 4 år siden. Huset er bygget av tre, bambus og palmeblader. Han ønsker å få byttet ut palmebladene i veggene med trevegger. Rett ved siden av huset, ligger ande-huset. I følge Ny har han 750 ender, men akkurat dette med tall på engelsk er ikke kambodsjanernes sterkeste side, så vi anslår antallet til 75. Ande eggene selger de på markedet. Ny ser optimistisk på framtiden, han ønsker å få seg sin egen tuk-tuk og drive for seg selv. Om det vil være bedre betalt i lengden, vel det vil tiden vise, men i Siem Reap er det allerede overflod av tuk-tuk’er som er desperate etter å få kjørt turistene rundt, om så bare noen hundre meter.

Mens vi sitter og prater passerer mennesker og dyr på veien utefor gjerdet. En av dem som kommer forbi på motorsykker, er på vei til markedet med egg. Hvordan det er mulig på den humpete veien er for meg uforståelig, men de har vel god trening.04_145

En nabojente kommer løpende og synes visst at det er veldig spennende at vi er der. Etterhvert kommer også en dame gående. Vi blir stående og prøve å kommunisere, men det er omtrent umulig. Med tegnspråk får jeg avklart at hun er moren til jenta som kom løpende for å leke med minstejenta til Ny.

Jeg håpet i det lengste at 8-åringen skulle komme mens vi fremdeles var der, så vi fikk pratet litt med henne. Hun som er så heldig med at foreldrene forstår at hun trenger en utdannelse, at engelsk er viktig for hennes fremtid. Hun var fremdeles ikke kommet hjem da vi måtte dra avgårde. Tankefulle satte vi oss i tuk-tuk’en, takknemlige for det livet vi har fått her hjemme.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *