Kambodsja – Battambang

Etter noen dager i Siem Reap hadde vi fått nok av det hektiske turistlivet der og den 3. kvelden bestemte vi oss at neste dag ville vi videre. Hadde vi vært bedre forberedt og noe tidligere ute kunne vi tatt en båt som går kl. 07:00 over innsjøen Tonle Sap til Battambang. Alternativet var nå å sitte og humpe på en buss som vartet opp med kambodsjansk karaoke fra start til stopp.  Vi hadde fått vite av bussturen skulle ta 4 timer og jeg hadde lest at selv om noen påstod 4 timer, så tok det 6-7. Denne bussen brukte 4 timer og vi var veldig fornøyde da vi kom fram. Utenfor stod det en gjeng med tuk-tuk-sjåfører som nærmest sloss om å få kjøre oss dit vi skulle.

9031_31Kvelden før ankomst hadde vi bestilt hotellrom via hotels.com på Delux Villa. Der så de lettere forvirret ut da vi kom med reservasjonen vår, den var nemlig ikke blitt registrert og de hadde ingen rom ledige. Heldigvis ordnet de med et rom til oss på et annet hotell, noe som faktisk ble en oppgradring for oss. De fraktet oss bort til Vimean Sovannaphoum hvor vi fikk et stort og fint rom i første etasje med inngang rett inn i fra hagen,  bare 20 meter fra bassenget. Her kunne vi trives. Etter å ha sittet på bussen i mange timer, fant vi ut av vi trengte et bad. Dessverre oppdaget vi at det var veldig skittent vann i bassenget. De holdt på med noe murerarbeid i hagen, så vi tror at dette var årsaken til det uklare vannet. Litt støv i vannet stopper ikke oss, så det ble et bad. Ikke så lenge og så avslappende som vi hadde tenkt, for det var noe ekkelt. En god dusj i hagen hjalp på.

På de fleste hotellene i Kambodsja kan man bestille billetter til arrangementer og turer. Vi hadde lest på internett om en guidet tur på motorsykkel som virket kjempe interessant. Resepsjonisten på hotellet vårt var veldig ivrig og selvsagt kunne vi dra på en slik tur. Det var bare å leie moped og ta oss en tur rundt om. Ikke helt det vi mente, så vi ville se hva vi kunne finne ut på egenhånd.
Sentrum av Battambang ligger på den andre siden av elven i forhold til hotellet, så vi måtte finne nærmeste bro for å krysse over. Denne byen er ikke så hektisk som Siem Reap. Battambang er faktisk landets 2. største by, men uten noe storbypreg. Vi tuslet langs elven og inntrykkene var mange. Gateselgere stod langs fortauet og solgte mat. Treningsapparater var satt opp langs promenaden slik at byens innbyggere kunne få tatt seg en gratis økt. Det så ut som et populært tilbud, særlig blandt de eldre.

Det er ferre turister og ferre restauranter her enn i Siem Reap og heller ikke noe mas fra gateselgerne. Vi møtte et par backpacker jenter fra England og spurte om de visste om en turistinformasjon her i byen. Det gjorde de ikke, men anbefalte resepsjonen på sitt hotell, der var de veldig dyktige. Vi takket for rådet og skulle til å gå i den retningen jentene hadde pekt ut da en motorsyklist svingte bortom oss og stoppet. Han forklarte at han gikk på et engelsk-kurs og lurte på om vi kunne forklare ham forskjellen på «will» og «shall». Vi prøvde så godt vi kunne å finne en forklaring på spørsmålet hans. Etter en liten stund kom det frem at han var engasjert i en skole for vanskeligstilte barn og at de trengte penger. Om dette stemte eller ei, det fant vi ikke ut, for de engelske jente kom tilbake og «reddet» oss fra situasjonen. Det var visst nok en veldig vanlig måte å lokke penger fra turister på.

På backpacker hotellet kunne de heller ikke helt forstå hva vi spurte etter. Jeg husket plutselig at han vi hadde lest om som arrangerte disse motorsykkelturene het Ben. Det nevnte jeg og resepsjonisten lyste opp, han stod jo på fortauet rett utenfor her. Så løp han ut døren og kom tilbake med en smilende mann på slep. Han het Bun og drev med guidede turer for turister. Bun ja, ikke Ben, altså? Nei, han het Bun, men kunne godt arrangere en motorsykkeltur om vi ville på det. Da måtte vi bare leie sykler selv og så kunne han guide oss. Dette fristet ikke, men han hadde også en tuk-tuk så han kunne kjøre oss rundt i. Han hadde opplegget klart, med mange forskjellige serverdigheter om vi ønsket. Vi kunne også bestemme selv hva vi ville se. Dette måtte vi tenke litt på, aller helst ville vi på motorsykkeltur. Tilbake på hotellet innså vi at det var umulig å finne den riktige Ben, så vi fikk gå for Bun i stedet. Da med tuk-tuk. Jeg sendte mail til Bun og vi avtalte at han skulle hente oss kl. 08:30 neste morgen.

Bambus tog

For en gang skyld sov vi skikkelig godt og fikk det travelt for å nå Bun som ventet på oss presist som avtalt. Første stopp på turen var bambustoget. Vi ankom stasjonen O Dambong samtidig som en busslast med turister. Til å begynne med ergret det meg noe, men etterhvert så endret jeg mening. 9031_16Hvert bambustog består av en 3 meter lang stålramme med spiler av bambus, rammen legges løst oppå to akslinger som kobles med en reim til en 6 hesters motor. Oppå lå det puter som vi skulle sitte på. Arvid og meg ble siste tog ut i en lang rekke. Dette skulle vise seg å være svært så fordelaktig for meg som har araknofobi. Føreren vår, en ung smilende gutt som ikke kunne et ord engelsk, dro i gang motoren og vi tøffet ut av stasjonen. Etterhvert kom vi opp i ganske så god fart og suste avgårde langs den ujevne skinnegangen. Luftigheten var en befrielse for oss svette nordboere og veide opp for den øredøvende lyden av hjulene mot jernbanesporet. Når vi møtte motgående trafikk, var det toget med ferrest passasjerer som måtte vike. Det innebar at alle måtte gå av mens togføreren løftet toget av sporet og passasjerene måtte vente i vegetasjonen mens det motgående toget passerte. Ettersom vi var en lang kolonne så var det vi som fikk forkjørsrett. Siste toget i rekken som passerte måtte stoppe og hjelpe de som hadde «sporet av» med å få doningene på sporet igjen. Det hele var ganske morsomt helt til jeg oppdaget en kjempestor eddekopp som hang i et svært nett bare noen meter fra den ene gruppen som stod og ventet på at vi passerte. Man kan nok si at jeg fikk fullstendig panikk. Det dukket opp flere slike eddekopper etterhvert. Noen hadde spunnet seg nett tvers over sporet og hang over hodene våre og vi passerte rett under dem. Jeg var bokstavelig talt ikke høy i hatten da! Takk og lov at vi var i flertall og slapp å gå av toget.  9031_25

Etter 7 kilometer kom vi til stasjonen O Sra Lav hvor vi stoppet og hadde en pause mens førerene snudde togene. Selvsagt var det satt opp boder med ivrige selgere også her. Maset begynte før toget hadde stoppet, spesielt barna var innpåslitne. De solgte armbånd som de hadde laget selv og i bodene fantes t-skjorter, vann og mye annet som de ivrig ville selge oss. Til tross for mye mas, var selgerne her trivelige og vi slo av en prat med flere. Eller, prat og prat, engelsken var så som så hos disse, men vi utvekslet noen ord, hva som ble forstått og hva de prøvde å fortelle oss er noe usikkert. Et klapp på skulderen, et smil og latter. Ord er ikke alltid så viktige._POR7475

På tilbakeveien ville føreren av toget forran oss ha det litt morsomt på min bekostning. Han satt og viftet med ei grein han hadde plukket fra en busk like ved. Den unge togføreren hadde nemlig fått med seg at jeg var hysterisk redd edderkoppene som fantes rundt forbi. Da jeg oppdaget at en av disse svære edderkoppene satt på greinen som han holdt ut mot oss, satt jeg i et hyl. Ikke vet jeg hvem som ble mest skremt, jeg eller togføreren vår som skvatt så han hoppet. Til alles fornøyelse var jeg vettskremt, men ikke mer enn at da jeg hadde fått roet meg så måtte jeg frem med kameraet og ta bilder av krypet som nå hadde blitt kastet ut i kanten. 9031_27

 

 

 

Dette er kanskje det siste året med bambustog, påstår de lokale, fordi det skal begynne å gå et tog fra Phnom Pen via Battamgang til Hanoi. Vi har vanskelig for å tro at toget skal gå på dette gamle sporet, som nok heller ikke vil stå ubrukt, en så innbringende turistattraksjon blir ikke lagt ned. Her er en videosnutt fra togturen:

 

Lokale bedrifter

Da vi kom tilbake til O Dambong stod Bun og ventet på oss og vi fortsatte ferden videre. Neste stopp var ei smie. Hvordan de kunne holde ut et slikt arbeid i den varmen er for meg helt ubegripelig. Her brukte de skrapmetall fra bilder og laget bl.a. sigder og kniver. Smedene smilte og lo av oss som stod der og kikket på arbei9031_22det deres. En helt vanlig mottakelse å få fra kambodsjanere, store smil som ønsket oss velkom9031_44men omtrent alle steder vi kom. En jente passerte oss på veien, hun var veldig nysgjerrig og jeg spurte om å få ta et bilde av henne. Det ville hun svært gjerne og stilte seg opp i flott positur. Begeistret fikk hun se bildene av seg selv før hun smilende løp videre.

Langs med veiene selges det «Sticky rice». En blanding av ris, sorte bønner, kokusmelk og sukker ble stappet i bambusrør og lagt på et bål. Når rørene er klar for servering «skrelles» bambusen og vi spiste den klissete og søte risblandingen med fingrene.9031_43

Bun svingte innom en såkalt rispapirfabrikk. Dette var hos en familie som bodde langs veien. De laget altså rispapir som blir brukt til å
pakke inn vårruller og det lages også risnudler av dette papiret. Det satt en dame og stekte et og et papir på en vedfyrt panne og etterhvert som papiret ble ferdig legges det til tørk. 9031_39

Tørketiden avhenger hvilket vær det er, på solfylte dager tar det naturlig nok kortere tid enn på de regnfylte. Damene var veldig produktive til tross for varmen. Vi benyttet anledning til å ta en pause og smake på nystekte vårruller og fikk kjøpt oss noe kaldt å drikke. Bun skrelte en grapefrukt som vi delte, den smakte fortreffelig når vi dyppet den i en chiliblanding. 9031_41

Neste stopp var fiskemarkedet. Små båter som har ankommet med dagens fangst ligger langs elvebredden. Vi får vi assosiasjoner til vår egen klippfisk. Fisk blir lagt til tørk på netting som er strukket på store rammer. Inn under tak stod store kar fulle med råtnende fisk, noe som visst nok skulle spises slik, omtrent som norsk rakfisk. Andre kar innholdt fisk som skulle brukes til fiskesaus. Stanken var intens og vi klarte nesten ikke å puste før vi var ute under åpen himmel igjen. 9031_34

 

Genocide memorial

Minnesmerket som er satt opp av munker og utenlandske sponsorer står inne på området til en buddhistisk pagoda. Den kommunistiske bevegelsen Røde Khmer regjerte i Kambodsja fra 1963 til 1979, de siste fire årene ledet av Pol Pot. Under hans regime ble store deler av befolkningen tvunget til å arbeide på kollektivbruk og i arbeidsleirer. Befolknings antallet i Kambodsja var på 7-8 millioner på denne tiden og rundt 2 millioner av disse ble drept. Spesielt utsatte var akademikere, rike, funksjonshemmede,  buddhistiske munker og minoritetsgrupper, men også de som jobbet på ris markene og fabrikkene levde farlig. Sultne arbeidere som ble tatt på fersken i å stappe en frosk i lommen, kunne bli henrettet på stedet. Mange ble torturert til døde. Minnesmerket viser oss en brutal sannhet som myndighetene ikke ønsker fokus på. Grusomhetene som ikke ligger mer enn 35 år tilbake i tid, blir ikke nevnt i historietimene på skolen._POR7599

Wat Ek Phnom Temple

_POR7762_POR7745Da vi kom til dette tempelet ble vi møtt av to gutter som tydeligvis anså seg som turistguider og skulle vise oss rundt i ruinene. Det var ikke mange engelske gloser de kunne, men smilende pekte de på forskjellige detaljer og viste oss hvilken vei vi skulle gå. «Look» her og «look» der på fine utskjæringer i steinene og en Buddha med røkelsespinner og offergaver. Så mye mer enn dette hadde ikke tempelet å by på, men guttene var ivrige. Da vi kom på utsiden av tempelet spurte jeg med enkle ord og kroppsspråk om de ville hoppe fra stein til stein mens jeg tok bilder. Litt usikre på hva jeg mente hoppet de nedover. Jeg knipset og applauderte. Arvid ville også være med, så han begynte og hoppe han også. Dette syntes guttene var storveis, så de løp oppover igjen og hoppet enda mer energisk nedover, de ga alt de hadde. Det ble en fin bildeserie med masse latter og smil. Etter dette kunne ikke guttene la Arvid i fred. Det ble mer lek og moro på ruinene før vi til slutt takket for oss. Selvsagt ville guttene ha betaling for jobben de hadde gjort og vi kunne ikke si nei til det. De hadde virkelig gjort en innsats og fortjente lønn for strevet._POR7784

Killing caves

Et annet obligatorisk sted å besøke i Battambang er Cilling Caves som ligger  i en fjellside 11 km fra byen ved Phnom Samphou. Tuk-tuk’en kunne ikke kjøre den bratte veien opp til grottene. Det blir tilbudt mopedskyss opp, men vi valgte å gå. Turen opp byr på fin utsikt og tar 15-20 minutt. Også her er det barn som opptrer som selv utvalgte guider, peker og viser vei og krever penger av deg etterpå. På dette stedet ble mennesker slått i hjel og deretter kastet ned i hullene som fungerte som takvinduer til hulene. Noen ble kastet levende ned  i hulen og enkelte overlevde den harde landingen på en av avsatsene langs fjellveggen.  De ble liggende der, skamslåtte og fikk en sakte og pinefull død. Den grusomme historien understrekes av de groteske levningene som står utstilt i et monter i bunnen av trappen._POR7854

Går en videre opp langs veien til toppen av fjellet kommer en til et tempel og en fantastisk utsikt. Her kan en få kjøpt seg noe å drikke. Vær obs på apekattene som er ganske tamme. Jeg satte meg ned på en platting for å ta bilder av en apekatt som satt og spiste, da en annen fant ut at han skulle snike seg innpå meg bakfra og akkurat i det Arvid informerte meg om at jeg hadde en ape på ryggen, kjente jeg ei lita hånd på ryggen. For andre gang denne dagen skvatt jeg til og satte i et hyl. Folk snudde seg forskrekket og lurte på hva i all verden det var som skjedde.Viten om rabies-faren ved et ape bitt fikk meg på beina i en fart.  Det går en sti med bl.a. en del trapper ned til der som tuk-tuk’ene ventet, men den fant ikke vi. Så vi gikk ned samme veien som vi kom._POR7940

Flaggermus grotten

Bun ventet på oss og spurte om vi ville bli kjørt i tuk-tuk’en eller gå til flaggermus grotten. Svette og slitne syntes vi at hadde gått nok nå og foretrakk å bli kjørt. Vi hoppet ombord og Bun kjørte oss 50 meter bortover veien før han stoppet. Vi var fremme! Her stilte vi oss opp for å vente på tusenvis av flaggermus som i skumringen skulle komme flyvende ut av hulen. Vi kikket opp mot grotteåpningen og kunne skimte en og annen flaggermus som fløy rundt der oppe. En rovfugl sirklet noen runder utenfor før den satte seg i tre for å vente på det samme som oss. Det ble mørkere og mørkere. Jeg satte innstillingen på kameraet, høy ISO, stor blender, lukkertiden var jeg veldig usikker på. Mye bevegelse i mørket ble en stor utfordring, spesielt uten stativ. Blodtørstige insekter er det mye av her og det er like viktig å ta med seg myggspray som solkrem når en drar rundt om, enten det er for å se på ruiner eller dyreliv. Ettersom det ble mørkere og mørkere og flaggermusene lot vente på seg denne dagen, så måtte ISO’en justeres opp flere ganger. Det var kommet mange turister hit for å bivåne flaggermusenes utfart mot sin nattlige jakt. Alle stirret opp mot den store sprekken i fjellveggen. Kommer de ikke snart da? Det var blitt nesten helt mørkt før svermen kom som en svart bølge over oss. Den buktet seg over himmelen og det var et spektakulært syn som var verdt ventingen._POR8014

Å ta bilder i disse forholdene var en stor utfordring. Mange stod og filmet med mobil, jeg knipset så godt jeg kunne med speilrefleksen. Noen bilder ble OK, ingen ble særlig bra. Etter en stund satte vi oss i tuk-tuk’en og kjørte innover mot byen igjen. På veien fikk vi flere ganger se svermen av flaggermus som bølget seg over nattehimmelen på vei ut mot åkrene og skogene i nærheten for å finne mat.

Bryllups prosesjon

På den siste dagen vår i Battambang tok vi det rolig. Først avslapping en times tid ved bassenget før vi tok en tuk-tuk til sentrum for å spise på The white rose, en restaurant vi hadde fått anbefalt fra de engelske backpacker jentene. Her skulle det være god og billig mat. Det kan vi være enig i. Helt grei mat til en grei pris. Etter lunchen gikk vi litt rundt i sentrum og kikket. Jeg hadde lenge ønsket å bare sette meg ned langs veien for å ta bilder av to-, tre- og firehjulinger i alle slags varianter med all slags oppakning og et ubegripelig antall passasjerer. Det tok ikke lange tiden før det dukket opp det ene motivet etter det andre. Vi hørte musikk som nærmet seg og det viste seg å være en bryllups prosesjon som kom kjørende._POR8092-1

 

Først i rekken var det en lastebil med et musikkband på planet som spilte så det ljomet. Kjøretøy fullastet med glade bryllupsgjester på lasteplan og hengere passerte oss i en lang rekke. Mange smilte til kameraet i det de passerte. Barna gjorde seg gjerne til for fotografen og det ene blinkskuddet etter det andre festet seg på minnebrikken min.9031_33

 

Disse flotte og glade menneskene med smil like strålende som solen fór forbi oss klare for feiring av brudeparet. Et bryllup blir feiret i 3 dager til ende og det er vanlig med 1000 gjester eller mer._POR8109

Bussen som skulle hente oss klokken 14:30 var 1 time forsinket. Denne gang hadde vi bestilt en litt dyrere buss, en minibuss med aircondition. Bussen var full, men vi hadde god plass og det var god komfort på bussen. Karaoken slapp vi ikke unna for det. Turen til Phom Penh skulle ta 4 timer, den tok 6! Veiene var i god stand den første halvdelen av turen. De siste timene ble en humpete og skremmende opplevelse.  Veiene var i dårlig forfatning og etter mørkets frembrudd ble den horrible trafikken enda mer horribel. I tillegg til å burte på de andre trafikantene blinket de nå med lysene for å vise at her kommer vi. Mange tuk-tuk-sjåfører hadde ikke lys på doningene sine og det var skummelt med alle forbikjøringene i stummende mørke. Vi hadde planlagt å ta en tur rundt i hovedstaden på kvelden, men vi kom til Phnom Penh i 21:30 og fikk ikke sjekket inn på hotellet før 22-tiden, så det ble ikke tid til noe sightseeing da. Igjen fikk vi problemer med hotels.com bestillingen vår.  King Grand Boutique Hotel hadde ikke registrert vår booking, men ville ikke innrømme dette, men vi så at de begynte å stresse litt. Vi fikk beskjed om å sitte å vente litt for rommet var ikke klart enda. Det endte opp med at vi fikk penthousen, «The King Suite». Ganske så fornøyde begynte vi å pakke ut det _POR8146-1nødvendige for en natt. Litt dumt at vi ikke fikk nyte dette rommet så lenge, for nå var det bare å få seg noe mat og rett i seng. Vi skulle avgårde igjen neste dag kl. 07:30.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *