Lucca, Italia

Lucca
Lucca

Lucca ligger ca. 30 km nord for flyplassen i Pisa. Vi tok turen dit i begynnelsen av oktober i 2012.

Vi satte oss på bussen og fikk se masse fin natur. Litt skuffet innså jeg at høstfargene ikke preget naturen slik jeg hadde håpet, men allikevel var det mange fine farger og flotte scener langs veien. En åker full av visne solsikker stod stramt på geledd, men bikket motløse med de inntørkede hodene sine. Et litt sørgelig men allikevel majestetisk syn. Det var så vidt jeg klarte å la være å be sjåføren stoppe slik at jeg kunne få tatt noen bilder, men det var jo tross alt en rutebuss.

Etter en time stoppet bussen utenfor den gamle bymuren i Lucca. Hotellet vårt lå ved Piazza Napoleone som er inne i gamlebyen, eller «Centro Storico» som det heter på lokalspråket. En flott beliggenhet med kort avstand til bymuren som er et «must» å oppleve.

Første kvelden fant vi oss en, ikke fortaus-restaurant men en, parkeringsplass-restaurant. På Trattoria da Sergio fikk vi servert den deiligste skinke & melon vi noen gang har smakt.

På lørdagen skulle Arvid på matkurs hos Chef Paolo Monti, les mer om dette på http://nornes.org/oppskrift/italiensk/matkurs-i-italia-oktober-2012/. Da hadde jeg hele dagen for meg selv til fotografering. Med så mange flotte motiver, var det nesten vanskelig å bestemme seg hvor en skulle begynne. Egentlig hadde jeg lovet at vi skulle utforske bymuren på en romantisk tur sammen. Men jeg klarte ikke la være å ta meg en bitte liten tur opp bare for å se bitte litt.

DSC_0611-1Jeg fikk noen fine bilder av dagliglivet der. Folk som

jogget, gikk og leste avisen, satt og leste avisen, malte, lekte, luftet hunden, syklet i kondomdrakt og mye mer. Et yrende, men også tilbakelent liv på muren som går i en ring rundt «Centr

o Storico» og er 4 km lang.

Det var ingen grunn til å haste rundt, så jeg labbet rundt og knipset høyt og lavt. Dagen gikk fort og utpå ettermiddagen da jeg satt på en fortausretaurant og nøt et glass musserende,hadde jeg bare sett omtrent 1/4 av Centro Storico. Ikke lenge etter kom en strålende fornøyd Arvid tilbake fra kurset. Han hadde lært mye og blitt kjempe inspirert av den italienske kokken. 

Lørdags kveld ruslet vi rundt i gatene, spiste god mat og smakte på lokale viner. Mye god vin og masse folk i gatene. Selv var vi så mette og trette at kvelden ble kort.

På søndagen leide vi sykler og tok turen opp på muren. I kurven hadde vi pakket med oss vin, påsmurt foccaica og tannglassene fra hotellet. Vi slo oss ned på en benk i en av de små parkene på muren. Solen varmet akkurat passe. Det ble en hyggelig lunch sammen med duer, en sulten hund og en flau hundeeier. Store og små, gamle og unge samlet seg på gressplenene og hadde søndags picnic i den milde høstsolen.

På  Piazza dell’Anfiteatro er også et MÅ se sted i Lucca. Vi satte oss ned og så på folkelivet, men det er helst «been there, done that» og ikke et must å oppsøke ved neste anledning. En koselig piazza, men de er det mange av i byen. 

Centro Storico byr på god mat og drikke, gjestfrie italienere og severdigheter. En tur opp i Torre Guinigi ble en stor opplevelse for en amatørfotograf. En  flott utsikt fra toppen, men det var trappene inni tårnet som bød på de mest fantastiske motivene.

DSC_0889-1

I oktober 2013 satte vi oss igjen på flyet til Pisa. Vi skulle ha en langhelg i Lucca sammen med et vennepar, Linda og Stig. Vi tok samme rutebussen som forrige gang og satte oss som tenårigner flest, bakerst i langbenken på bussen. Noe godt i sekken hadde vi også å ty til underveis. Latteren satt løst, nå var vi endelig tilbake i pastalandet. Mange gode opplevelser ventet.

Denne gang overnattet vi et lite stykke utenfor bymurene. Hotellet, eller rettere sagt B&B’en vi bodde på heter Corte Di Re Artù. Det var lite og veldig lytt mellom etasjene. Rommene var koselig innredet i middelalder stil.

Vi liker godt å gå, så det gjorde ingenting om vi brukte 5 minutter på å komme oss inn til gamlebyen. Vi hadde ingen konkrete planer for helgen uten om å kose oss.

Lørdag formiddag gikk vi til gamlebyen for å få med oss markedet. Vi kom til de første bodene allerede før vi nådde murene. På utsiden ble det solgt grønnsaker, klær og annet spennende som vi måtte undersøke. Min kjære hobbykokk måtte handle en lang snor med tørket chilli, noe som vi har fått mye matglede av i ettertid. Å skjære millimeter tynne og jevne skinkeskiver er rett og slett en kunst. Vi ble helt betatt og ble stående og stirre i beundring. Skinken smakte fortreffelig, så vi måtte jo ha noen skiver med oss. Vi skulle jo ha picknikk på muren.

DSC_0045

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *